Dagen i dag

Jeg sitter i en Tuk-Tuk på vei ut av Colombo by. Etter noen dager i storbyen og 2 uker syd på Sri Lanka, har jeg bestemt meg for å besøke områdene som lever av fiske utenfor hovedstaden. Kanskje møter jeg en fisker som er gift med en av damene som strikker for norske garnprodusenter?

Vinden blåser i håret, biler tuter overalt. Inntrykkene er mange, menneskene også. Jeg hører støyen, som i en boble, selv om jeg sitter åpent. Det er varmt, og hver gang vi stopper, står luften stille i en eim av røkelse. Små skur fungerer som butikker. Bananer og kokosnøtter selges overalt.

Bak meg kjører en motorsykkel med en liten familie. Det er kun mannen som har hjelm. Sykler i alle fasonger til ulike formål er en del av trafikkbildet. De er lastet med dekk, ved, fisk, bananer, kokosnøtter, søppel og noe å selge. Sykler vi ikke kan bruke i Norge, ville vært Mercedes her. Det virker slitent og skittent, men likevel så genuint og ekte.

Forbi meg går lattermilde ungdommer i hvite skoleuniformer. De drikker rett fra kokosnøtten med sugerør. Kokospalmer er som et lite supermarked her nede og kalles ”Livets tre”. Alt ved palmen kan brukes. Det skaffer folk husly, drikke, mat, olje, medisin og brensel. Bladene blir flettet og brukt til hustak, gjerder og matter. Treverket brukes både til bygningsmaterialer og møbelproduksjon.

Jeg spør tuk-tuk sjåføren om alle skolers uniformer er hvite? Han er tydelig overrasket over spørsmålet, litt sånn ”selvsagt hvis ikke vet vi ikke om de er rene”. Videre forteller han om verdien av å ha et likt utgangspunkt for læring uavhengig av hvilke klær du har råd til. Jeg forsto fort hva han mente. Foran meg sto en ung gutt i nydelig hvit skoleuniform, som etter skoene å dømme ville skilt seg negativt ut i klesveien uten uniform. Det er noe likeverdighet når jeg ser barna komme gående, en følelse av fellesskap og identitet. Er tiden inne for å vurdere skoleuniformer i Norge?

Vi kjører forbi Buddhafigurer i alle størrelser og fasonger. Foran tennes lys og røkelse. Side om side ved de små templene og langs hele veien er det katolske glassmontre med lys, hindutempler og moskeer. Midt i støyen slår det meg at søken etter håp, noe å tro på, er rundt meg, overalt.

 

 

Bybildet preges av toleranse og respekt for ulike religioner. Sjåføren bråstopper. I det jeg faller fremover, sammen med vannflasken min, tenker jeg på foredraget Geir Lippestad holdt om verdibasert kommunikasjon. Hvordan hans tilnærming til 22. juli rettsaken var basert på verdiene: Verdig, rolig og ærlig. Verdiene gjennomsyret all kommunikasjon og var en rød tråd og et fundament gjennom hele rettssaken. Burde ikke alle virksomheter ha et verdifundament som aktivt betyr noe? Hva kommer det av at så mange virksomheter kun har sine verdier som fine ord på et papir?

I det vi kjører ut av Colombo er solen på vei ned. Jeg ser brakkebyer med slum. Kontrastene er enorme. Her i det varme lyset lever mennesker under uverdige forhold. Hvorfor er det slik i 2015?

Jeg ber sjåføren stoppe for å se solnedgangen. Her? Jeg tror du er gal! Vi rekker akkurat å se solen gå ned fra en strand vekk fra slumområdet. Rundt meg er lokale fiskere, strandselgere, surfere, japanske turister med mer enn et kamera, en dame som samler ved, turgåere og barn som bader. Alle stopper opp. Verden står stille. Ingen sier noe. Stemningen er magisk og likeverdig. I det solen går ned, ser vi alle samme vei.

Det slår meg at mennesker er like selv om livet er forskjellig. Ordene til Wham, ”You got to have faith”, gir mening. I morgen står den samme solen opp og gir en dag med nye muligheter. Dagen er din! Hva ønsker du å fylle denne dagen med? 

DAGEN I DAG (av Georg Brandes)

Dagen i dag er en merkelig dag. Den er din!
Dagen i går slapp deg ut av hendene.
Den kan ikke få annet innhold enn det du alt har gitt den.
Dagen i morgen har du ikke noe løfte på.
Du vet ikke om du kan regne med å råde over den.
Men dagen i dag er det eneste du kan være sikker på.
Den kan du fylle med hva du vil.
Benytt deg av det.
I dag skal du glede et menneske. I dag kan du hjelpe en annen.
I dag kan du leve slik at noen i kveld er glad for at du er til.
Dagen i dag er en betydningsfull dag. DEN ER DIN!

[hcshort id=»8″]

Kommentarer

Kommentarer