I dag er det er det 5 dager siden jeg kom til Sri Lanka. Inntrykkene er mange. Det er følelsene, læringene og observasjonene også. Jeg lærer, jeg ser og jeg jobber med meg selv for å være åpen og gi tillit. Jeg har bestemt meg for det! Så får jeg heller bli oppfattet som naiv, slik jeg sikkert ble da jeg ga en halv måneds lønn i tips, den første dagen, for kjøreturen til Hikkaduwa fra Colombo. Håper jeg gledet en hel familie.
Jeg har det bra og opplever mye. Sri Lanka er trygt, vennlig og det er lite kriminalitet her. Kjenner på at det er viktig for meg. Jeg er ikke så tøff som noen av dere tror. Jeg blir lett redd og frykt gjør noe med meg. Her har jeg møtt andre utfordringer. Som da min nye Iphone kollapset. Må innrømme at jeg fikk panikk da jeg oppdaget at den gamle, som jeg heldigvis hadde med i sekken, ikke lot seg synkronisere med den ny pga. plassmangel. Så oppdaget jeg at notatene mine var borte, da trillet tårene og jeg følte meg fryktelig liten og alene. Å miste kontrollen over det tekniske utfordrer meg mer en jeg hadde trodd. Interessant, da det i det store bildet ikke betyr noe. HELDIGVIS, bildene overførte jeg til Dropbox i går (tok 27 timer over nettet her…….) Nå er jeg glad for å ha skrevet notater i en dagbok også.
Læring: Jeg gleder meg over det jeg har (telefon og bilder), i stedet for det jeg ikke har. Så får jeg stole på at de viktige minnene sitter og at kontaktene mine detter ned fra ”skyen” etter hvert som jeg kommer til et mer stabilt nett. Jeg innser at jeg må avlære behovet for å være online hele døgnet og ikke la det tekniske styre dagen min. Når jeg er på nett, må jeg jobbe med tålmodigheten min! Mitt mål er å gå fra ”TO DO til TO BE” i løpet av min Verdiekspedisjon.
Sammen med Red Heart Society, har jeg vært på rundtur i områdene de opererer i. Jeg har besøkt «damene som lager dørmatter», en opplevelse med følelser og forventninger. 20 forventningsfulle kvinner ventet på informasjon om nye ordre. Stemningen var til å ta og føle på og minnet om et hvilket som helst informasjonsmøte i en norsk virksomhet. Venter vi på gode eller dårlige nyheter?
Jeg har vært på hjemmebesøk hos en familie, organisasjonen hjelper. Fantastisk å se hvordan en PC, som ikke kunne brukes i Norge, er forskjellen her. Og, snakk om glede da familien fikk drikke Cola, vi hadde med. Jeg var glad for å få drikke vann. Min plan om ”å spise meg opp”, før jeg reiste for å være klar for mageinfeksjon, har vært vellykket. Klærne sitter som et pølseskinn i varmen.
Rundt meg er historier og perspektiver om: Livet er annerledes – mennesker er like. Om forventninger, tillit, å stole på, takknemlighet og gjenbruk. Gleder meg til å dele mine refleksjoner med deg underveis i min ekspedisjon.
[hcshort id=»8″]
Legg igjen en kommentar