Det er varmt, fryktelig varmt. Foran meg har jeg 10 timer i buss fra Phnom Penh til Siem Reap.
I det jeg går inn i bussen, legger jeg merke til henne. Kvinnen som leier sin hjelpetrengende mann. Det er tydelig at han både ser og går dårlig. Det er noe flott ved han, noe sterkt. Bak rynkene ser jeg et levd liv. Jeg føler at han ser rett på meg. Du var sikkert farlig kjekk som ung, tenker jeg. Kvinnen ser snill, men sliten ut. Hun er rolig og tålmodig og bruker den tiden det tar for mannen å klare seg selv. Hun smiler til meg. Det er som om hun leser tankene mine.
Tankene går til en kvinne jeg traff før jeg reiste. Hun fremsto også sterk, ikke fordi hun er ingeniør og forsker, men for måten hun snakket om det å leve med en funksjonshemmet datter på. Vet du sa hun: “I løpet av 6 år i redusert stilling med omsorgspenger, har enda ikke HR avdelingen spurt meg hvordan jeg har det. En post-it lapp med: Tenker ofte på deg. Håper alt er bra med deg og datteren din, ville vært forskjellen. De kunne jo bare satt den på ett av alle papirene, jeg likevel må signere.”
Endelig! I løpet av Verdiekspedisjonen og i møte med hundrevis av medarbeidere og ledere, har jeg utviklet: Virksomhetens Verdiekspedisjon.
