Settes budsjett foran mennesker?

På økonomisidene i Aftenposten 11.9 står det skrevet en inspirerende artikkel om Casey Gerald. Han vokste opp i et fattig strøk i Dallas og kom inn på Yale University via et fotball-stipend. Etter studiene, prøvde han seg blant annet som gründer i New York, før han søkte seg inn på Harvard Business School. Der ble han kjent med tre andre studenter, som under en fest diskuterte hvordan de kunne bruke kompetansen sin for å gjøre en forskjell.

Artikkelen handler både om muligheter, aktive verdier og å være en forskjell. En av virksomhetene jeg besøkte under Verdiekspedisjonen, er AiA forsikring på Sri Lanka. Hos AiA jobber det ca. 900 medarbeidere. Da det generelt er høy turn-over på Sri Lanka, laget selskapet en undersøkelse der de spurte alle medarbeiderne hva som skulle til for at de skulle bli? Selskapet er på ingen måte lønnsledende og majoriteten av medarbeiderne er unge personer, som har flyttet fra landsbyene til hovedstaden for å få jobb. Som svar på hva som skulle til, svarte nær 90%: ”Vi ønsker å jobbe i en virksomhet som er en forskjell! AiA tok dette på alvor og spurte som en oppfølging: ”Hvordan ønsker du å være en forskjell”? Majoriteten av svarene var: ”Å gi noe tilbake til landsbyen min”. Spørsmålet er da, hvordan følger en arbeidsgiver opp innkomne svar? Hos AiA ble løsningen at alle medarbeidere, to dager i året, SKAL jobbe i et prosjekt som gir landsbyen noe tilbake. På denne måten lever verdiene, sosialt ansvar, å være en forskjell, eierskap og stolthet, aktivt.

Da Casey Gerald var 12 døde moren og han ble foreldreløs. Han kommer fra fattige kår og vet hva både frykt og empati gjør med oss. Han setter ord på at vi i nærings- og arbeidsliv må snakke om både frykt og empati og mener selskaper ikke lenger kan overleve bare ved å jage etter kvartalsresultater om omsetningsrekorder: ”Jeg tror samfunnet og forbrukerne vil etterspørre selskaper som har en større hensikt enn bare å jakte penger, selskaper som vil bedre samfunnet og menneskenes liv på en eller annen måte”. Hvordan reagerer folk i næringslivet når du sier at inntjening ikke kan være eneste hensikt? ”Enkelte mener at dette bare er idealisme, og at alt som ikke handler om inntjening, er distraksjoner. Men veldig mange som jobber i næringslivet kommer til meg og sier at jeg artikulerer følelser de har kjent på selv, som de ikke har hatt ord for, men tenkt på i private stunder, sier Gerald”.

Han tror ikke drivkraften i vår tid vil være hvilket selskap som tjener mest. Drivkraften vil være hvilket selskap som vil gjøre en reell forskjell i livet til mennesker, enten via produkter, tjenester eller idéer. Gerald sier: ”Verden vil etterspørre dette fremover, og forhåpentlig vil vi få ledere som tenker på dette i tiden som kommer, sier han”.